Juno Logo
Juno

Historien om Juno Larvik AS

Historen er skrevet ned av Juno Larviks AS daglige leder Sigfred Nyquist, med god hjelp av Thor Arne og Per Nyquist. Årstall og datoer er forsøkt å få så nære som mulig, men lite er dokumentert.

Det startet så langt tilbake som i 1930 da farfar Sverre Charles Nyquist fikk jobb på Larvik Mineralvannsfabrikk. Han jobbet der som sjåfør og gjorde en del forfallende snekker arbeid. Samtidig som han jobbet på dagtid, gikk han på kveldskurs for å lære bokholderi. Alt da hadde han nok planer om å ha sin egen virksomhet .Etter seks og et halvt år måtte han slutte. Larvik Mineralvanns fabrikk hadde mistet tappingen for Oslo bryggeriene og måtte da nedbemanne. Han fikk en veldig god slutt attest av fabrikk eier Buaas. (Larvik Mineralvannsfabrikk la ned i 1952). Med en god attest og mye erfaring, fikk han jobb ved Larvik Bryggerier som tapperimester i mineralvanns avdelingen. Der jobbet han til 1947. I mellom tiden hadde han rukket å gifte seg med farmor Solveig og fått to sønner Per og Thor Arne.

Familien Nyquist rundt et bord

Muligheten til å starte sin egen virksomhet kom da Sandefjord mannen Johannes Bakke hadde bestemt å selge sin bedrift Juno Fabrikker Sandefjord, som han hadde drevet siden 1928. Farfar kjøpte bedriften og startet opp i Juno Sandefjords lokaler i Florsgate 8 med sønnene og sin kone som arbeidskraft. Pga plass mangel ble bedriften flyttet til et bedre egnet lokale i Florsgate 2. Av utstyr som var med i prisen var en hånddrevet tappemaskin med 5 eller 6 tappehoder. En hånddrevet impregnerings maskin med et stort hjul som måtte sveives for hånd mens man tappet.(Blander vann og kullsyre). En doserings pumpe for fylling av råstoff. Og en hånddrevet korke strammer.

Siden familien bodde i Huitfeldsgate på Torstrand, ble bedriften omdøpt til Juno Fabrikker Larvik. Etablerings papirene ble skrevet 26/6 1947 De første merkene Juno laget var Vitasin (appelsin), Bringebær, Ananas, og Selters. Pga. dårlig vann-kvalitet i Sandefjord, måtte de ta med seg vann i melkespann fra en ”olle” oppe ved Pauler tjønna. (Vi vet ikke om den er der ennå). I starten laget de både 0,20 og 0,35 ltr. Flasker. Da Juno enda lå i Sandefjord og hele familien var der for å arbeide, kjøpte mor Solveig billig middag på Kokk og stuertskolen for å slippe å dra hjem til Larvik for å spise. Da Thor og Per ble i skolealder tok de toget fra Larvik til Sandefjord når skolen var slutt for å være med på produksjon. Lekser ble gjort på fabrikken og når dagen var omme ble hele familien fraktet hjem til Torstrand bak på lasteplanet på bruslastebilen. Da sov de hele veien hjem.

Den gamle lastebilen

Bedriften ble flyttet til Larvik i 1952, og holdt til i et nedlagt bakeri i Buggesgate 3.( I bakgården der Øya intreør gamle Prix Torstrand er nå). Dette skulle vise seg å bli en vanskelig tid. Sterke samfunns borgere med bekjentskap til de som bestemte i kommunen, gjorde alt for at Juno ikke skulle etablere seg i Larvik. Det ble foretatt inspeksjoner av lokaler og maskiner, og selv om alt var i orden fikk vi ikke lov å produsere brus før vi hadde gjennomlyst flaskene med ultrafiolette stråler. Dette trodde de skulle stoppe oss, men farfar hadde også gode bekjentskaper og ved neste inspeksjon var stråle apparatet på plass. Da fikk de helsevernet til å nekte oss å bruke apperatet på grunn av strålefare. Vi hadde fått en god kunde krets, og for å kunne levere begynte vi å produsere nattestid. Dette kunne vi ikke fortsette med. Så etter en mengde brev og telefoner uten svar, tok farfar med seg Per i lastebilen, kjørte til Oslo og la frem hele saken personlig for depatementet. Ingen av kravene og forbudene de lokale myndighetene hadde lagt frem var lovlige. Og da farfar kom med trusler om å gå ut i media med hele historien, fikk vi tillatelse å produsere dagen etter. Det ble investert i en litt større tappemaskin. En hånddrevet korkestrammer fikk vi av Farrisfabrikken som oppgjør for at vi vasket noen flasker som skulle brukes til et kongelig bryllup prinsesse Ragnhild. Farfar bygde denne om til en motordrevet maskin.(Denne tappemaskinen står utstilt i Farris fabrikkens eget museum).

Tre stk Nyquist med brusflasker i hendene

I 1959 kjøpte han eiendommen Brannvaktsgate 1 og fabrikken ble flyttet til kjeller delen og bunkeren i svingen.(Nabo til Rombergata skole, der rådhuset er nå). Da vi drev i Brannvaktsgate, ble oppskriftene til de fleste av Juno`s produkter laget. Farfar, som var veldig flink til å vite hva folk likte, utviklet Juno Ingefærøl, Champagne brus (Champis), Sitronbrus og Julebrus. Mange av disse bruker vi ennå original oppskriften på. Han utviklet også A drikk som var en appelsin drikk uten kullsyre. Dette ble starten på den etter hvert så kjente Juno saften. Da vi igjen investerte i ny tappemaskin, kunne ikke denne brukes uten kullsyre trykk. Dermed måtte vi slutte å lage A drikk. Det gikk ikke lenge før kundene spurte etter noe uten kullsyre, da laget vi den første Juno saften. Først Appelsin og Bringebær og litt senere Sitron. Farfar laget også oppskriftene til vår Gele, og vår Kvikk Drikk (vannis). På slutten av 50 tallet laget vi Happy Cola, og laget da for første gang en merke brus. I 1962 ble vi medlemmer av Asina foreningen, som en av mange produsenter i Norge. Hoved delen av salget ble gjort ved tilkjøring direkte hjem til kunden. Etter hvert ble det også faste ruter. Vi har kjørt ruter i Sandefjord, Horten, Brunlanes, Stavern, Kjose og Verningen/Tjølling. Dette holdt vi på med helt til 1997, da begynte lønnsomheten å bli for dårlig og vi måtte slutte. Etter den litt kronglete starten helt fram til nå var det trygt og lønnsomt å drive brus/saft fabrikk i Norge. Salget bare økte og framtiden så lys ut.

Bilde av Asina og Happy Cola

Da kom avgiftene og alle kontroll organene. Det ble avgift på kullsyre saft øl og embalasje/flasker osv. Og det gikk ikke an å kalle brusen for eksempel Ananas brus. Nei det måtte være brus med Ananas smak. Og Saft kunne ikke kalles saft, den måtte hete leskedrikk m/appelsin smak eller lignende. Det måtte også være koder på alt vi hadde i varene våre (E koder). Vi følte at mye av den tiden vi skulle brukt til å selge og produsere ble brukt til å dokumentere og sjekke det som er en selvfølge når man driver med næringsmidler. I tillegg innebar dette at vi måtte bytte alle våre etiketter, og det var ingen liten investering for en bedrift som satset på et stort utvalg. Vi fortsatte så godt vi kunne, men gleden med å jobbe og skape arbeidsplasser ble byttet ut med en oppgitthet og en følelse av stadig å bli motarbeidet. Automater var noe nytt som Thor Arne så mulighetene med, og vi viste ikke da vi kjøpte vår første brus automat i 1963 at det skulle bli et av våre store satsnings områder i fremtiden.

I 1970 startet vi opp vårt første brusutsalg i Huitfeldsgate 24 på Torstrand. Og tre år senere fikk vi kjøpt eiendommen, Buggesgt.2/Cort Adlersgt 3 av Norgas, som alt hadde søkt om bygging av en fabrikk hall bak hovedhuset. Vi overtok tegningene og realiserte bygget. Nå hadde vi plass nok til eget brus utsalg, lager og en større maskinpark. Vi fikk kjøpt det gamle tapperiet til Trio i Skien, og en stor flaskevasker fra Rønnevig i Grimstad. Nå hadde farfar overlatt det meste av driften til sønnene Per og Thor Arne. Vi hadde også ansatt tante Gerd i butikken (søstra til farmor). Men både farfar og farmor jobbet i butikken nesten helt til farfar døde i 1987.

I 1984 kom Pers sønn Jan Ivar med i bedriften, og Sigfred overtok etter Thor Arne i 1988 da han måtte trappe ned en stund pga.sykdom. Vi måtte finne nye områder å satse på. Saften og gele pålegget som vi før bare solgte i brus utsalget begynte vi å selge til dagligvare, kiosker, bensinstasjoner og andre steder i Larviks området. Vi delte bedriften i tre aksje selskap. Juno fabrikker AS (Per og Jan Ivar) hadde ansvaret for brus og butikken. Juno produkter AS (Thor Arne og Sigfred) skulle selge saft, gele og hadde ansvaret for automatene. Og Buggesgate 2 AS var eiendommen som vi hadde sammen. Jan Ivar hadde lyst på andre utfordringer når faren sluttet. Og trakk seg ut av firmaet. Jeg (Sigfred) fikk valget mellom å kjøpe ut Per og Jan Ivar, eller å selge og legge ned bedriften. Jeg besluttet å fortsette sammen med faren min som da eide 50 % av firmaet.Og som jeg også kjøpte ut etter som han trakk seg noe tilbake pga sykdom. For at jeg skulle kunne kjøpe bedriften måtte lage kun et aksje selskap. Og det ble etterhvert til Juno Larvik AS. Per forsatte å hjelpe oss i noen år, helt til han gikk av med pensjon i 1997. Da produserte vi ennå brus på Juno.

Vi ble nødt til å vurdere den videre driften. Skulle vi fortsette å produsere brus som vi hadde gjort, eller skulle vi legge ned brus avdelingen? Vi fortsatte i ca to år som vanlig, men da plastflaskene gjorde sitt inntog ble maskin parken vår for gammeldags. Å fortsette med 0,35 glass flasker ble uaktuelt. Løsningen kom da vi inngikk et samarbeid med Stordalen i Kongsberg. De begynte å tappe Juno brus for oss med våre oppskrifter på halvliter flasker. Dette samarbeidet fungerte veldig godt i mange år. Og i tillegg til våre gamle brus slag utvidet vi sortimentet med Stordalens merker. Vi laget nye etiketter med 0,5 ltr ny innhold fortegnelse etter foreskrifter og ean koder. Dette samarbeidet hadde vi helt til Stordalen la ned i 2005. Da måtte vi finne en annen mineralvanns-fabrikk til å lage brusen vår. Etter noe leting valgte vi Roma mineralvann i Lillestrøm. Mest fordi det var nærmest og at de også var medlem i asina foreningen. Og da hadde mye av de samme typene brus som oss. Men det var ikke så lett å lage brus med våre gamle oppskrifter. For det første måtte vi forandre etikett størelse igjen. Og vi måtte produsere minst 3 paller av hvert slag. Og vi måtte produsere like slag når de produserte sine. Dette førte til at vi slutter å produsere på våre oppskrifter. Vi prøvde på ingefærøl og julebrus, men vi satt igjen med for mye når dato`n var var utgått. Men det fine med Roma er at de har mange oppskrifter som er nøyaktig de samme som våre gamle. Asina, champage,sitron,selters og ingefærøl.(eneste forskjellen på ingefær er at vi lagde den litt mørkere) men smaken er den samme. Så da begynte vi å kjøpe brus med Roma etikett. Stordalen produserte Rosa Panter brus, og det kunne ikke Roma lage. Derfor fikk vi kontakt med Berensen i Egersund. De lager Rosa Panter og vi har fått et fint samarbeid med dem også. Noe som har gjort at vi har et like bra brus tilbud nå, som når vi produserte selv.

Halvard begynte hos oss i 2005. Etter å ha fått svennebrev som tømrer og fått prøve seg noen år, måtte vi ha noe ungt familie blod inn i firmaet. Og etter at vi fikk kontrakt om å fylle Coca cola`s automater i Larvik og Sandefjord har han tatt seg av det meste på Juno. Jeg fylte automater for Coca cola helt fram til 2018, da de fikk noen til å kjøre rutene billigere enn oss. Vi måtte investere i ny lastebil da transiten ble for liten for cc kjøring. Vi begynte med en innkast pris på 10.- flaska i 2005 og sluttet med 25.- flaska i 2018. Dette mye på grunn av økte avgifter, ny pant og investeringer i nye kortsystem.

Vi hadde smøring av baguetter til våre automater, men da Rockwool la ned i Larvik ble det vanskelig å tjene penger på fersk mat hver dag. Da pappa døde i 2010 måtte vi redusere åpningstidene i butikken. Som han hadde holdt åpent hver dag utenom søndag i mange år. Selv om han ikke fikk betalt for det. Vi måtte også legge gele, popcorn og vannis produksjon på is. Ettersom vi fikk mere å gjøre med automater. Vi hadde brus, sjokolade/snacks, ferskvare, is og kaffe automater. Men etter at vi gjorde en deal med et annet automat firma, byttet vi våre kaffe automater med brus automater. Noe som gjorde at vi fikk ganske mange nye brus automat kunder. (Ringnes automater).

Når vi sluttet med Coca Cola vending kjøring. Måtte vi gjøre noen grep for å få fler kunder. Vi begynte å reklamere på facebook, var med på å rive nabo huset slik at vi fikk mere innsyn til vår butikk. Og noen små fremstøt som vi håpet på selge litt mere på. Men størst betydning har vel vært at vi investerte i kortsystemer på de fleste av våre automater. Og at gamle Cc kunder av meg gjerne ville ha automat fra oss. Noe som igjen resulterte i investeringer av nye automater. Vi fikk også igjen noen av våre gamle kunder som vi hadde lånt bort til Coca.

Vi har nå begynt gele produksjon igjen. Popcorn maskinen går for fullt. Vi har begynt å lage vannis bamser og fått veldig fart på sukkerflesk produksjonen. Vi har også noen nye produkter som vi håper å få på markedet så snart økonomien tilsier det. Og her er vi i dag. Vi selger brus fra utsalget vårt på Torstrand, vi driver med brus og sjokolade automater som vi har plassert på bedrifter, skoler, sykehus rundt i hele Vestfold og Grenland. Vi selger saft i dagligvare butikker i Larvik, vi leverer varer til stevner, idretts arrangementer, og mye mer til. Og oppskriften er den samme som når Farfar startet i 1947:

KVALITET PÅ PRODUKTENE OG GOD SERVICE TIL ALLE KUNDER . RESTEN AV HISTORIEN ER ENNÅ IKKE SKREVET.

Trykk her for å se større bildegalleri via facebook